Musikkundervisning i dag krever en tilnærming preget av omsorg og vennlighet, som er nødvendig i en tid hvor systemer som svikter våre samfunn innen høyere utdanning må brytes ned. I antologien 'Sound Pedagogy' illustrerer bidragsyterne hvordan de strukturelle aspektene ved musikkstudier i høyere utdanning kan hindre omsorg og vennlighet. Dette inkluderer det inngrodde mestre-student-modellen, en neoliberale individualistisk og konkurransedyktig tankegang, samt de klassiske musikkens hvite patriarkalske røtter. Redaktørene av dette verket har samlet essays som benytter en bred definisjon av omsorgspedagogikk, basert på tverrfaglig forskning, med mål om å tilby praktiske strategier for å innføre transformativ læring og engasjerende pedagogikker i musikkklasser. Bidragsyterne trekker på egne erfaringer for å belyse temaer som radikal vennlighet gjennom universell design, lytting til ikke-menneskelig musikalitet, offentlig musikkologi som en plattform for sosial rettferdighet, og radikale tilnærminger til undervisning om rase gjennom musikk.
