I vestlig diskurs blir afghanere ofte fremstilt som stammebundne og tradisjonelle, men virkeligheten er langt mer kompleks. Wazhmah Osman utforsker hvordan afghanere har engasjert seg i intense debatter om kvinners rettigheter, demokrati, modernitet og islam som en del av nasjonsbyggingen i perioden etter 11. september. Hun plasserer fjernsynet i sentrum av disse offentlige og politisk ladede konfliktene, og avdekker hvordan denne mediekanalen gir krigsrammede afghanere en mulighet til å delta i åpne diskusjoner og til en viss grad oppleve helbredelse. Etter flere tiår med kjønnsbasert og sekterisk vold hevder Osman at den internasjonalt finansierte mediesektoren har potensialet til å fremme rettferdighet, nasjonal integrasjon og fred. Gjennom feltarbeid over hele Afghanistan har Osman innhentet stemmene til mange afghanske medieprodusenter og andre innbyggere. Afghanere deler sine ofte oversette perspektiver på landets kulturelle utvikling og trossystemer, samt deres forståelser av seg selv og rollen til internasjonale intervensjoner. Osman analyserer også virkningen av transnasjonal media og utenlandsk finansiering, samtidig som hun opprettholder fokus på lokale kulturelle dynamikker.
