Fenomenet kjent som 'dekadens' har ofte blitt betraktet som en kortvarig kunstnerisk mote som blomstret i Europa på slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre. I denne studien argumenterer forfatteren for at dekadens bør anses som en litterær bevegelse i seg selv, basert på en rekke estetiske prinsipper som fungerte som en overgang mellom romantikken og modernismen. Forstått i denne utviklingsmessige konteksten representerer dekadens det estetiske grunnlaget for et bredt spekter av litterære retninger fra slutten av århundret, inkludert naturalisme, realisme, parnassianisme, estetisme og symbolisme. Som en impuls mot modernismen forutser dekadens de tematiske, strukturelle og stilistiske bekymringene i senere litteratur. David Weir demonstrerer sin tese ved å analysere en rekke franske, engelske, italienske og amerikanske romaner, hver knyttet til en spesifikk dekadent litterær tendens. Boken avslutter med å argumentere for at den dekadente sansen fortsatt er til stede i populærkulturen og i moderne teorier, med vekt på multikulturalisme.
