Mange mennesker med portugisisk avstamning er stolte av å hevde at ordet 'saudade' er ubestridelig uoversettelig. I virkeligheten kommer vi nært gjennom en blanding av bittersøt nostalgi, dyp lengsel, og en endeløs trang etter det man aldri kan få igjen - eller kanskje aldri har hatt. Adelaide Freitas dykker ned i denne følelsen av saudade for å fortelle om familieseparasjoner og bånd som aldri slipper taket. Med sin autentiske azoriske stemme forteller hun om innvandrernes opplevelser og de sterke kreftene som skiller mennesker, til tross for deres desperate behov for å holde sammen. Oversetterne har med stor omhu fanget nyansene i Freitas' roman, Smiling in the Darkness, med særlig fokus på de som har hennes morsmål i sin arv og en hjertelig saudade for det tapte.
