Mediahistorien strekker seg tilbake i millioner, til og med milliarder av år. Dette er grunnpremisset i denne banebrytende og tankevekkende boken, som argumenterer for at for å forstå dagens mediekultur på en tilstrekkelig måte, må vi starte med de materielle realiteter som ligger til grunn for mediene selv—jordens historie, geologiske former, mineraler og energi. Jussi Parikka påpeker at vi må møte de dype, miljømessige og sosiale konsekvensene av denne utbredte, men knapt flyktige, sfæren av moderne liv. Boken utforsker ressursuttak og de materiellene som kreves for å gjøre våre digitale liv nettverksbaserte. Parikka forankrer sin analyse i Siegfried Zielinskis mye omtalte begrep om dyp tid—men trekker det tilbake til millennier før. Han observerer at sjeldne jordmineraler og mange andre materialer er nødvendige for å få våre digitale mediemaskiner til å fungere. Dessuten vender brukte og utdaterte medieteknologier tilbake til jorden som rester av den digitale kulturen, noe som bidrar til de voksende lagene av giftig avfall for fremtidige generasjoner.
