Boken "Anti-Politics Machine" tar for seg den utbredte oppfatningen om at utvikling er både positivt og nødvendig. I denne forbindelse har den vestlige verden iverksatt en rekke prosjekter i de fattige områdene av kloden. Når disse prosjektene mislykkes, noe som skjer med forbløffende jevnlig, frembringer de imidlertid en rekke ukjente konsekvenser. Blant disse er utvidelsen av byråkratisk statsmakt og omformuleringen av de politiske realiteter knyttet til fattigdom og maktesløshet til 'tekiske' problemer som utviklingsbyråer og eksperter står overfor for å finne løsninger på. Denne boken har som mål å kaste lys over de politiske implikasjonene av disse effektene, samt prosessene som fører til dem. Gjennom en detaljert casestudie av utviklingsindustrien i Lesotho og et spesifikt utviklingsprosjekt, anvender James Ferguson en antropologisk tilnærming med sitt utgangspunkt i Foucaults arbeid. Han analyserer det institusjonelle rammeverket hvor slike prosjekter blir utformet, og undersøker hvordan selve 'utviklingsdiskursen' fungerer.
