Boken 'Architecture's Historical Turn' utforsker den skjulte historien til arkitektonisk fenomenologi, en bevegelse som markerer et betydelig vendepunkt i de tidlige fasene av postmodernismen. Dette var også en legitimerende kilde for de arkitektene som først torde å konfrontere historien som et intellektuelt problem, snarere enn bare som en stilistisk spørsmål. Jorge Otero-Pailos viser hvordan denne tilnærmingen radikalt endret måten arkitekter engasjerte seg med, teoretiserte om og produserte historie. Gjennom en kritisk analyse av bevegelsen gir Otero-Pailos innsikt i bidragene fra sentrale skikkelser som Jean Labatut, Charles Moore, Christian Norberg-Schulz og Kenneth Frampton. For arkitekter som modnet etter andre verdenskrig ble arkitekturhistorie et problem fremfor en given. Paradoxalt førte deres bevissthet om modernismens historisitet til at noen av dem begynte å søke etter en ahistorisk, erfaringsbasert konstant som kunne ligge til grunn for all arkitektonisk uttrykk. De trakk fra fenomenologiens prinsipper og skapte nye måter å forstå og tilnærme seg arkitektur på.
