I boken 'Arte Programmata' utforsker Lindsay Caplan utviklingen av den italienske avantgarden og deres banebrytende eksperimenter med kunst og teknologi, samt hvordan de subverterte forholdet mellom frihet og kontroll. Etter krigen benyttet en gruppe visionære kunstnere i Italia nye datateknologier både som verktøy for kunstnerisk produksjon og som en måte å rekonseptualisere det dynamiske forholdet mellom individuell frihet og kollektive verdier. I motsetning til antakelsene om at den stive, strukturelle naturen av programmering begrenser subjektiviteten, avdekker denne boken de mangefasetterte praksisene til disse banebrytende kunstnerne og deres overbevisning om at teknologi kunne gi betingelser for et frigjort sosialt liv. Caplan plasserer disse utviklingene i konteksten av den kalde krigen og den påfølgende krisen i den italienske venstresiden, og beskriver hvordan Italiens særegne politiske klima drev gruppens engasjement med datamaskiner, kybernetikk og informasjonsteori. Boken tar for seg et bredt spekter av immersive miljøer, kinetiske skulpturer og hverdagsprodukter, og tilbyr en dypere forståelse av kunstens samspill med teknologi i en turbulent tid.
