Mellom grunnleggelsen i 1966 og den formelle avviklingen i 1980, satte Black Panther Party sitt preg på den amerikanske politiske kulturen. Partiet er mest kjent for sin revolusjonære retorikk og militante handlinger. I denne boken av Alondra Nelson utforskes en essensiell, men ofte oversett dimensjon av organisasjonens bredere kamp for sosial rettferdighet: helsevesenet. Black Panther Partys helseaktivisme - med sitt nettverk av gratis helsestasjoner, kampanjer for økt bevissthet rundt genetiske sykdommer og utfordringer knyttet til medisinsk diskriminering - var ikke bare en manifestasjon av partiets grunnleggende politiske filosofi, men også en anerkjennelse av at fattige svarte i stor grad ble oversett av mainstream-medisinen og utsatt for dens skadelige virkninger. Gjennom omfattende historisk forskning og intervjuer med tidligere medlemmer av Black Panther Party, argumenterer Nelson for at partiets fokus på helsevesenet var både praktisk og ideologisk. Boken bygger videre på en lang tradisjon av medisinsk selvforsyning blant marginaliserte grupper.
