I 'Cinema Is the Strongest Weapon' tar Lorenzo Fabbri oss med på en grundig reise inn i det italienske kinouniverset under Mussolinis regime, samt i årene som fulgte. Boken undersøker hvordan film ble benyttet som et politisk redskap av både den rådende fascistiske makten og de som motsatte seg den. Gjennom en grundig analyse av både kjente verk og glemte samtidige filmer, avdekker Fabbri filmens varierende relasjon til statlig makt og rasial kapitalisme. I sin utforskning av realismen, viser han hvordan Mussolinis biopolitiske prosjekt utnyttet kinoens estetikk, erfaring og følelsesmessige virkemidler for å fremme et idealisert bilde av livet under fascismen og skape grunnlaget for en homogen rasemessig identitet. Boken fremhever hvordan realisme er sårbar for manipulasjon fra motstridende politiske perspektiver, inkludert queer og kommunistisk ideologi. Dette gir leseren en dypere forståelse av filmens rolle i samfunnets maktkamper, både historisk og i dagens kontekst.
