I århundrer har man trodd at all materie bestod av fire elementer: jord, luft, vann og ild, som i uforutsigbare kombinasjoner har blitt bundet sammen av kjærlighet og trukket fra hverandre av konflikt. Den elementære teorien tilbød en måte å forstå materielle forhold på som ikke satte mennesket i sentrum av kosmos. Selv om denne vitenskapen har blitt avskrevet i moderne tid, er de elementene vi en gang studerte nå blitt det vi bygger husene våre mot. En avvisning av disse fundamentale komponentene har kun ført til en fremmedgjøring fra den materielle verden. I antologien "Elemental Ecocriticism" samles essays som belyser hvordan elementær materie kan lede til nye tilnærminger til økologi. De klassiske elementene avdekker vitaliteten i tilsynelatende inaktive stoffer som leire, vann og jord, samt kjemiske prosesser (ild) og naturlige fenomener. Boken utforsker også løftet i det forlatte og det uvirkelige, som eter, flogiston og spontan generasjon. Gjennom å flytte fokuset bort fra mennesket, gir dette verket viktige innvendinger mot oppfatningen av den materielle verden som kun en ressurs. Tre essays i tillegg reflekterer over forbindelsene mellom disse temaene.
