Boken 'Felt' gir leseren en ikke-lineær utforskning av hvordan den postkrigs avantgarden engasjerte seg med østlig spiritualitet, hvor den tyske kunstneren Joseph Beuys fremstår som en usikker sjaman. I sentrum for denne diskusjonen finner vi det mye omtalte, men berømte lite definitive møtet mellom Beuys og Dalai Lama i 1982, som ble arrangert av den nederlandske kunstneren Louwrien Wijers. Chris Thompson undersøker de intrikate forbindelsene mellom Beuys, Fluxus-bevegelsen, og østlig filosofi og spiritualitet. Boken tar utgangspunkt i resonansen av filt, som materiale, både i den tibetanske kulturen og i Beuys' kunst. Thompson knytter an til Deleuze og Guattari sin diskusjon i 'A Thousand Plateaus', der filt beskrives som et glatt rom som er 'i prinsippet uendelig, åpent, og ulmelig i alle retninger', der strukturen bestemmes av tilfeldighet snarere enn den planlagte vevde naturen til de fleste stoffer. Filt blir derfor fremhevet som et alternativ til nettverksmodellen: Filtets anarkiske form kan ikke reduseres til regelmessigheten i nett, rutenett, eller maske.
