I sin første moderne oversettelse presenteres 'Graziella', en roman og memoar om en fransk manns erotiske oppvåkning i Italia, skrevet av en av de mest fremtredende forfatterne fra romantikken. I 1812 la den unge og velstående Alphonse de Lamartine ut på reise gjennom Sør-Italia. Under et opphold i Napoli ble han besatt av en ung kvinne som arbeidet på en sigarfabrikk. Hennes tragiske død, som inntraff etter at han returnerte til Frankrike, skulle prege hans forfatterskap for alltid. Lamartine omtaler denne tapte jenta som Graziella i sine dikt og memoarer, og i romanen 'Graziella', hvor han nærmest skildrer sin egen romantiske historie. "Da jeg var atten år gammel," begynner fortelleren, som om han skriver sine memoarer, "overlot familien min meg i omsorgen til en slektning som hadde forretninger i Toscana." Historien som utfolder seg, beskriver den unge mannens kjærlighetsopplevelser mot bakteppet av den majestetiske naturen og de subtile praktfulle inntrykkene i den italienske landsbygda. Dette er et av de fineste verkene innen den franske romantiske tradisjonen, en dannelsesroman som også fungerer som et melankolsk portrett av det som har vært.
