Denne boken gir en dyptgående analyse av hvordan visuell kultur og digitale estetiske uttrykk har utviklet seg. Begrepet 'operasjonelle bilder', først introdusert av den tyske filmskaperen Harun Farocki, omhandler det økende feltet av maskinell syn. Medieforskeren Jussi Parikka bygger videre på Farockis opprinnelige konsept ved å utforske hvordan operasjonelle bilder har infiltrert dagens visuelle kultur. Han drøfter hvordan datateknologier konstant utvikler seg og disrupts vår forståelse av bilder, som strekker seg langt utover bare representasjon. Boken kartlegger bruken av operasjonelle bilder gjennom ulike felt og historiske epoker, og Parikka beskriver deres mangfoldige roller som teknologier for analyse, innsamling, måling, diagrammering, arbeid, (maskin)læring, identifikasjon, sporing og destruksjon. Han viser hvordan disse bildene, selv om de er nært knyttet til spørsmål om makt og kontroll, har en rekkevirkning som strekker seg langt utover militære og koloniale voldshandlinger, inn i området av kunstig intelligens og dataveier.
