Boken "Photography, Cinema, Memory" tar leserne med på en filosofisk reise som utforsker de forskjellige opplevelsene av tid i film og fotografi. Mens film er nært knyttet til tidens gang, fanger fotografiet det tapte øyeblikket. Damian Sutton dykker dypt inn i disse mediene for å presentere en ny og radikal forståelse av det fotografiske bildet som stadig er i utvikling. Ved å bygge på Gilles Deleuze’s begrep om det krystallinske bildet, søker Sutton å gå utover tradisjonelle konsepter om stillstand, immobilitet og død. Hans analyse avdekker tidens åpenhet i fotografiet, enten som en mulighet for en rik fremtid eller som en dyp strøm av tilbakeholdt erindring. Sutton introduserer en innovativ inndeling av tid i fotografiet, hvor han vurderer spesifikke tidsrepresentasjoner i verkene til kjente fotografer som Nan Goldin, Eugène Atget og Andy Warhol. Denne inndelingen settes i kontrast til tidsrepresentasjoner i filmen siden 1895, og gir nye perspektiver på filmene til Lumière-brødrene og andre banebrytende kunstnere.
