I sin internasjonale bestselger "Prisons of Poverty" tar Loïc Wacquant for seg hvordan straffepolitikken, spesielt den som har sin opprinnelse i USA, har fått fotfeste i en global kontekst som et resultat av den neoliberale bølgen. Boken utforsker hvordan New York City, under ledelse av ordfører Rudolph Giuliani på tidlig 1990-tall, ble en modell for en nulltoleransepolitikk rettet mot gateforstyrrelser og småkriminalitet, symbolisert av den beryktede "squeegee man." Dette aggressive rettshåndhevelsesregimet, som ble beundret og etterlignet av byer både i USA og andre deler av verden, fremstår som en dyresatsning økonomisk, uten synlig forbindelse til nedgangen i kriminaliteten. Wacquant analyserer hvordan et nettverk av konservative tenketanker fra Reagan-epoken, med Manhattan Institute i spissen, utviklet og distribuerte slagord, teorier og tiltak som utgjør denne nye straffende "felles fornuften". Disse initiativene ble laget for å håndtere den økende urban ulikheten og marginaliseringen som satte sitt preg på storbyene. Boken er en tankevekkende kommentar til samtidens straffepolitikk og dens implikasjoner for samfunnets mest sårbare grupper.
