Dette andre volumet av den store svenske forfatteren August Strindbergs skuespill åpner med 'Til Damaskus I' (1898), det første i en trilogi. Verket speiler hans egen avgang fra naturalismen, som han tidligere hadde utforsket i flere av sine verk, og markerer starten på hans åndelige odyssé. 'Pøbel og Pøbel' (1899), som er fra begynnelsen av hans symbolistiske periode, gir en lettere tilnærming til temaene i 'Til Damaskus I'. Den første delen av et to-delt stykke, 'Dødens Dans I' (1900), skildrer et dysfunksjonelt ekteskap. 'Et Drømspill' (1901), som regnes som ett av Strindbergs mest innflytelsesrike verker, viser hvordan virkeligheten omdannes til en drøm; mange kritikere anser det som hans største skuespill. I 1907 etablerte Strindberg det intime teateret i Stockholm; 'Spøkelsessonate' (1907) og 'Pelikanen' (1907), som ble skrevet til åpningen, er to eksempler på kammerdrama – en sjanger som Strindberg var med på å utvikle.
