"Stanzas" er en fascinerende kombinasjon av filologi, middelaldersk fysikk og psykologi, samt psykoanalysen av leker, samt moderne lingvistikk og filosofi. I dette unike verket forsøker Giorgio Agamben å omformulere den epistemologiske grunnmuren i vestlig kultur. Han leser Freud og Saussure på nytt for å avdekke umuligheten av metaspåk og avsyntese som kunne reflekteres i tegns transparens. Det eksisterer ikke et 'overordnet språk' som kan tolke de dunkle scenene av det ubevisste, og 'symbolet' er alltid en retur av det undertrykte i en upassende signifikant. Denne umuligheten fører Agamben inn i problematikken rundt representasjon. Han argumenterer for at fordi språk er stedet for produksjon og lagring av fantasmer, er alle virkelige objekter fragmentert av fantasmatiske ruter som igjen deler poesi og filosofi, glede og kunnskap.
