I "The Cyclist and His Shadow" utforsker filosof og tidligere konkurransesyklist Olivier Haralambon hvordan konkurranseryttere gradvis mister sitt selvbilde mens de jakter på perfekt bevegelse og mestring over smerte. Etter ti år som profesjonell syklist, der han deltok i opptil nitti ritt i året, tok Haralambon steget over i journalistikk og filosofi. Han skriver om den konkurransedyktige sykkelsporten med en sjelden ærlighet og selvrefleksjon, og betrakter den ikke bare som en idrett, men også som en åndelig og kunstnerisk praksis preget av en mystisk kvalitet. Med en prosa som er både poetisk og presis, skildrer Haralambon intensiteten av sykling som en fysisk aktivitet der rytterens bevissthet blir uatskillelig fra de umiddelbare bevegelsene i lemmene, anstrengelsen av hjerte og lunger, samt mobiliseringen og bruken av energi. Han beskriver sykling som en asketisk aktivitet alltid ledsaget av smerte, som rytteren kan kontrollere, men aldri fullt ut eliminere. Sykling er imidlertid ikke bare en kamp mot tilstedeværelsen av smerte; for Haralambon er det også en uimotståelig glede.
