I "The Materiality of Architecture" utforsker Antoine Picon et nytt paradigme som kombinerer arkitektonisk tradisjon med fremvoksende teknologi. Den digitale utviklingen har kastet arkitekturen inn i en ny og fascinerende æra, der tradisjonelle materialer som tre, stein, metall og glass blir forsterket av digitale verktøy som piksler og koder. I denne ambisiøse analysen tar Picon for seg betydningen av arkitekturens fundamentale byggesteiner gjennom tidene, og han stiller spørsmål ved hvordan teknologi endrer vår oppfatning av disse materialene. Picon argumenterer for at materialitet ikke kun handler om fysiske stoffer; han påpeker at stillheten og det uforståelige ved råmaterialer kan skape en avstand til menneskets behov for å leve i en meningsfull verden. Han beskriver hvordan individet delvis definerer sin identitet gjennom sin fysiske opplevelse av arkitektoniske materialer og rom. Ifølge Picon består hele paradokset i den arkitektoniske disiplinen i ønsket om å gjøre materien ekspressiv for mennesket. Gjennom en retrospektiv gjennomgang av sentrale øyeblikk i den vestlige arkitekturen, gir Picon leserne en dypere forståelse av sammenhengen mellom materiale, teknologi og menneskelig opplevelse.
