I boken "The Modernist Corpse" utfordrer Erin E. Edwards tradisjonelle oppfatninger av hva som definerer menneskelighet ved å gi en utradisjonell tilnærming til liket. Ofte sett på som en makaber slutt på livet, blir liket sjelden diskutert og holdt utenfor offentlighetens lys. Edwards avdekker den kritisk viktige, men ofte oversette, livshistorien til liket, som befinner seg i et unikt krysningspunkt mellom biologi og teknologi, samt mellom de som lever og de som er døde. Ved å utforske det posthume som det postmenneskelige, argumenterer Edwards for at liket er sentralt for å forstå forholdet mellom mennesket og dets 'andre', inkludert dyr, maskiner og objekter. Gjennom en analyse som strekker seg fra fotografier av lynsjinger til dokumentasjon av første verdenskrig, viser Edwards hvordan liket er en essensiell del av modernismens prosjekt. Boken gir også nye perspektiver gjennom innovative, posthumanistiske tolkninger av kjente tenkere som William Faulkner, Jean Toomer, W. E. B. Du Bois, Mina Loy og Djuna.
