Boken "The Robotic Imaginary" utforsker sammenhengen mellom menneskeliknende roboter og kunstig intelligens, med særlig fokus på temaer som avhumanisering og utnyttet arbeid. Ordet robot, som ble introdusert i Karel Čapeks teaterstykke R.U.R. i 1920, stammer fra det tsjekkiske ordet 'rabota', som betyr tvang eller slaveri. Hundre år senere ser vi de dystopiske temaene fra stykket utspille seg i fabrikker, arbeidsplasser og krigsområder. Jennifer Rhee undersøker i denne boken de provokative og fruktbare forbindelsene mellom moderne roboter i teknologi, film, kunst og litteratur. Med fokus på prosessene av antropomorfisering og avhumanisering analyserer hun hvordan kulturelle og teknologiske roboter samt kunstig intelligens utvikler seg i samspill med hverandre. Hun argumenterer for at det er gjennom begrepsdannelsen av det menneskelige, og mer kritisk, av det avhumaniserte, at disse ulike sfærene påvirker og transformerer hverandre. Boken trekker også på skrifter fra kjente tenkere som Alan Turing, Sara Ahmed og Arlie Russell Hochschild, samt film- og litterære verk som 'Her' og 'The'.
