I 'The Robotic Imaginary' utforsker Jennifer Rhee forbindelsene mellom menneskelignende roboter og kunstig intelligens i konteksten av avhumanisering og utnyttet arbeidskraft. Ordet 'robot', som ble introdusert i Karel Čapeks skuespill fra 1920, R.U.R., stammer fra det tsjekkiske ordet 'rabota', som betyr slaveri eller tvangsarbeid. Et århundre senere finner vi de dystopiske temaene fra stykket gjenspeilet i fabrikker, arbeidsplasser og krigsområder. Rhee undersøker de provoserende og produktive forbindelsene mellom moderne roboter innen teknologi, film, kunst og litteratur. Hennes analyse fokuserer på de sammenkoblede prosessene av antropomorfisering og avhumanisering, der hun argumenterer for at det er gjennom konseptualiseringen av mennesket – og kanskje enda viktigere, det avhumaniserte – at disse ulike sfærene påvirker og transformerer hverandre. For å støtte sine tanker trekker hun frem verkene til fremtredende tenkere som Alan Turing, Sara Ahmed og Arlie Russell Hochschild; samt filmer og romaner som 'Her' og 'The'.
