I dette omfattende og innsiktsfulle verket stiller Denise Ferreira da Silva spørsmål ved hvorfor det, etter mer enn fem hundre års vold utført av europeere mot fargede mennesker, fortsatt ikke finnes noen etisk opprør. Silva avviser den rådende oppfatningen om at sosiale kategorier som rase og kultur kun fungerer som prinsipper for eksklusjon. Hun presenterer en kritikk av moderne tanker som viser hvordan rasekunnskap og makt former det globale rommet. Gjennom en analyse av USA og Brasil argumenterer hun for at moderne subjekter dannes i filosofiske fremstillinger som antar to ontologiske øyeblikk—historisitet og globalitet—som refigureres i begrepene nasjon og rase. Ved å forskyve historisitetens ontologiske prioritet, foreslår Silva at forestillingen om rasemessig ulikhet styrer den nåværende globale maktkonfigurasjonen, fordi den instituerer moralske områder som ikke omfattes av de fremste etiske idealene etter opplysningstiden—nemlig universalisme og selvbestemmelse.
