«Traveling without Moving» er et gripende og lyrisk verk som kommenterer konstruksjonene av rase, kjønn og klasse i sammenhengen av en svart kvinnes personlige erfaring og kulturelle historie. Med bakgrunn i Fair Housing Act fra 1968, står forfatteren Taiyon J. Coleman overfor en virkelighet der hun og hennes afrikanske ektemann, begge med høyere utdanning, tjener mindre enn noen hvite personer med kriminell bakgrunn og uten fullført videregående skole. Hun beskriver opplevelsen av å være den eneste svarte studenten i sitt graduate-program, der hun møter utfordringer som: 'Jobber jeg ikke hardt nok?' og 'Er jeg for sensitiv?' Det er en dyptgående refleksjon over hendelser som Sandra Bland og George Floyd, som reiser spørsmål om rasisme og hvilke svar samfunnet gir. Gjennom Colmans personlige essays reiser leseren med henne tilbake til barndommen i Chicago, preget av fattigdom og oppvekst med fire søsken og en alenemor. Verket leder oss inn i det som kan beskrives som Minnesota-paradoxet, hvor det tilsynelatende inkluderende miljøet skjuler en insiduerende rasisme. Her tar Coleman leseren med på en reise som både er personlig og kulturell, der hun med ord gir stemme til de som opplever diskriminering og megling av identitet.
