I "Unraveling" presenterer Matthew J. Wolf-Meyer en innovativ cybernetisk modell av subjektivitet og personlighet som tar hensyn til opplevelsene til personer med funksjonshemninger, og som utfordrer tradisjonelle oppfatninger av hva det vil si å være menneske. I det 20. århundre ble hjernen ansett som grunnlaget for bevissthet, identitet og individualitet, noe som overskygget de essensielle relasjonene mellom kroppene våre og de omgivelsene de lever i. Wolf-Meyer trekker på fortellinger fra familier og enkeltindivider med nevrologiske forstyrrelser, sammen med tekster fra nevrovitere og psykiatere, for å avdekke den ableistiske skjevheten i dominerende oppfatninger om personlighet. Boken utvikler en ny teori om subjektivitet der nervesystemet er knyttet til verden det bebor, i stedet for å være isolert inne i kroppen. Den går utover tradisjonelle nevrovitenskapelige og materialistiske tilnærminger til selvet, og fokuserer i stedet på begreper som animasjon, modulering og tilrettelegging. Dette gir oss en dypere forståelse av menneskelig erfaring i samspill med omgivelsene.
