I "Witnessing" presenterer Oliver en ny, etisk basert teori om identitet som utfordrer de grunnleggende prinsippene i flere kulturbevegelser. Boken setter spørsmål ved ideen om at sosiale kamper knyttet til rase, kjønn og seksualitet utelukkende handler om kampen for anerkjennelse. Gjennom en gripende kritikk av nåtidens oppfatninger av identitet og subjektivitet, som henter sine røtter fra hegelianistiske teorier om anerkjennelse, åpner Oliver opp for en nyskapende forståelse av etikk basert på vitnesbyrd. Hovedpoenget i Olivers prosjekt er at kravet om anerkjennelse er et symptom på den patologiske opplevelsen av undertrykkelse, som opprettholder hierarkiene mellom subjekt og objekt, så vel som likt og ulikt. Mens mange teoretikere innen humaniora og samfunnsvitenskap konsentrerer seg om multikulturalisme og kampen for anerkjennelse, fremhever Oliver viktigheten av å lytte til de faktiske tekstene og overlevendes beretninger fra Holocaust og slaveri, som gir vitnesbyrd om en dyp fortvilelse.
