I "Cannibal" utforsker Safiya Sinclair barndommen og historien i Jamaica, samt raseforholdene i Amerika, kvinneidentitet, det fremmede og eksil. Gjennom sine dikt går hun inn i en konfrontasjon med og refleksjon over tematikker fra Shakespeares "Stormen" og postkolonial identitet. Hennes poesi skildrer et hjem som ikke lenger er tilgjengelig og en kropp som til tider er vanskelig å bebo, ofte avbildet gjennom et hybridt bilde av Eve og Caliban. Med en intens lyrikk og fruktbar bildebruk, presenterer disse helhjertede dikt en elegant og mytisk vev av følelser. Den kvinnelige kroppen blir framstilt som et mørkt landskap; hun er en kannibal. Sinclair overrasker og begeistrer leserne med sin evne til å desorientere og provosere, og skaper et flerdimensjonalt collage av vakre og eksplosive dikt.
