Denne boken tilbyr en fascinerende tverrfaglig tilnærming til de sammenkoblede undertekstene av erotisk tiltrekning, sykdom og død i ulike operatiske tekster fra 1800- og 1900-tallet. Det er en bemerkelsesverdig granskning av hvordan opera bruker den syngende kroppen – både kjønnet og seksuell – for å gi stemme til den lidende personen. Hutcheon og Hutcheon tar for seg en kompleks og nyansert argumentasjon som trekker på kilder, tekst og musikk, og formidler en medisinsk opplysning til dem som leser. Opera er i sin kjerne en kunstform som utforsker kjærlighet og begjær, tap og lidelse, sykdom og død. For operaelskere og alle som er interessert i å se god og syntetisk resonnering i praksis, representerer dette en omfattende studie av hvordan sykdom har blitt fremstilt i opera over tid.
