I boken "Slow Narrative and Nonhuman Materialities" undersøker Marco Caracciolo hvordan opplevelsen av sakte fortellinger i moderne narrativer kan skape en visjon av sammenheng mellom menneskelige samfunn og den ikke-menneskelige verden. Her er begrepet 'slått' mer enn bare et mål på tid; det representerer en transformativ opplevelse for publikum som engasjerer seg i narrativer knyttet til den økologiske krisen. Selv om klimaendringer ofte oppfattes som en vitenskapelig abstraksjon, bidrar forestillingen om sakte tempo til å forvandle dette til en dypt kroppslig og affektiv erfaring. Caracciolo tar oss med på en reise gjennom et bredt spekter av narrativer i ulike medier, fra prosa og tegneserier til videospill. Han argumenterer for at vi trenger tålmodighet og evne til å se komplekse mønstre for å kunne gjenkjenne de mange trådene som knytter menneskelige samfunn til de langsomme prosessene i klima- og geologisk historie. Ved å senke tempoet i vår oppmerksomhet tilbyr Caracciolo verdifull innsikt i menneskesamfunns relationer.
