Boken "Spaces of Treblinka" utnytter vitnesbyrd, muntlige historier og minner fra jødiske, tyske og polske vitner for å gi en helhetlig fremstilling av Treblinka dødsleir under dens drift. Denne framstillingen motsier den historiske misoppfatning som hevder at Treblinka var en isolert nazistisk utryddelsesleir med få vitner og enda færre overlevende. Jacob Flaws argumenterer for at massemordet i Treblinka var velkjent for befolkningen i de nærliggende landsbyene, som opplevde synene, lydene, luktene, menneskene, kroppene og godsvognene som leiren kastet ut i omverdenen. Gjennom romlig virkelighet skildrer Flaws ideer, fantasier, ideologiske forutsetninger og minner om Treblinka fra vitner både i leiren og i de omkringliggende områdene. For å gjøre dette identifiserer han seks sentrale områder som en gang utgjorde det historiske stedet for Treblinka: det ideologiske rommet, det atferdsmessige rommet, rommet for liv og død, og samhandlingsrommet.
