Våren 1959 returnerte den atten år gamle Bruce Lee til San Francisco, byen hvor han ble født. Til tross for at kampsporten var stort sett ukjent i Amerika på den tiden, oppdaget Bruce et levende kampkultur i Bay Area, fylt med talentfulle og banebrytende utøvere som Lau Bun, den aldrende kung fu-patriarken fra Chinatown; Wally Jay, den nyskapende hawaiianske jujitsumesteren; og James Lee, en gatefighter fra Oakland. Bruce ble sett på av noen som en selvsikker snakkesalig person, mens andre betraktet ham som en dynamisk visjonær. Han tilbrakte sine første år i Amerika med å fremme en moderne tilnærming til kampsport, uten mye omtanke for de sårede egoene han etterlot seg. Året 1964 ble et viktig kapittel for Bruce, der han uttrykte sin avvikende verdensanskuelse i forkant av den første store internasjonale kampsport-samlingen, og deretter forsvarte sine synspunkter ved å møte Wong Jack Man – Chinatown’s unge kung fu-ess – i en legendarisk skjult konfrontasjon. Disse hendelsene ble en katalysator for hans videre utvikling.
