Boken 'The Mirror of Language' tar for seg en sentral problemstilling tidlig i kristendommens historie, nemlig forholdet mellom menneskelig språk og Kristus som Ordet. Kan språket på en nøyaktig måte beskrive den åndelige virkeligheten? Marcia L. Colish utforsker utviklingen av en betydningsfull teori om tegn, fra Augustin gjennom Anselm av Canterbury, Thomas Aquinas og Dante. Disse teologene delte en epistemologi som anerkjente menneskelig språk som en ekte, men begrenset indeksering av en forutgående virkelighet, både materiell og åndelig. Denne tegnteorien belyser hvordan mennesker mottar, kjenner og videreformidler religiøs kunnskap, alltid formidlet gjennom tro. Colish viser hvordan de tre teologene anvendte ulike grener av den middelalderske trivium for å uttrykke en felles tegnteori: Augustin vektla retorikk, Anselm skiftet fokus til grammatikk (inkludert grammatisk bevis for Guds eksistens), mens Thomas Aquinas la vekt på dialektikk. Dante, den eneste poeten i studien, benyttet Augustins tegnteori for å utvikle en kristen poetikk som kulminerer i 'Den guddommelige komedie'.
