Tierno Monénembo, en anerkjent afrikansk forfatter, ble invitert til Rwanda etter massakrene mellom Tutsi og Hutu i 1994 for å 'skrive folkemordet inn i minnet'. I sin roman "The Oldest Orphan" gjør Monénembo nettopp dette, med en gripende effekt. Boken gir et sterkt vitnesbyrd om en ufattelig historisk virkelighet og fortelles av den unge Faustin, en tenåring på dødscelle i et fengsel i Kigali, Rwandas hovedstad. Uten å vise sterke følelser, nesten cynisk, deler Faustin sin historie, der han veksler mellom sine dager i fengselet, hans eventyr i landskapet etter foreldrenes og nærmest alle i landsbyen hans var blitt slaktet, samt hans opplevelser som en munter gateunge i Kigali. Bare gradvis kommer den fullstendige grusomheten ved foreldrenes død og hans egne opplevelser til overflaten for Faustin. Denne erkjennelsen rammer leseren med en knusende kraft, da den bærer med seg de umulige, men uunngåelige spørsmålene som oppstår i kjølvannet av en så blodig periode i historien og fra en så ødeleggende erfaring for et barn og et folk.
