I boken 'Architecture Without Architects' tar Bernard Rudofsky et skritt utenfor de snevre rammene som har preget vår forståelse av arkitekturhistorie. Han utforsker kunsten å bygge som et universelt fenomen, og leder leseren inn i verden av fellesskapsarkitektur – en form for arkitektur som ikke er skapt av spesialister, men som er resultatet av spontan og kontinuerlig aktivitet utført av et folk med en felles arv og erfaring. Rudofsky presenterer uventede fenomener som et forhistorisk teaterområde for hundretusener av tilskuere på det amerikanske kontinentet, samt underjordiske byer og landsbyer som huser millioner av mennesker, komplette med skoler, kontorer og fabrikker. Den såkalte 'primitive' arkitekturen, som tidligere ofte har blitt ansett som tilfeldig, blir nå forstått som en kunstform som er et resultat av menneskelig intelligens tilpasset unike livsformer. Rudofsky fremhever at filosofien og den praktiske kunnskapen til de ikke-profesjonelle byggherre står som en uutnyttet kilde til inspirasjon for oss alle.
