Den nobelprisvinnende poeten Gabriela Mistral blir hyllet i sitt hjemland Chile som "nasjonens mor", til tross for at hun tilbrakte størstedelen av sitt liv i Mexico, Europa og USA. I den spansktalende verden, og spesielt i Chile, har Mistral ofte blitt fremstilt som en trist, tradisjonelt katolsk gammel jomfru. Imidlertid avslører hennes omfattende korrespondanse med Doris Dana, som lenge ble antatt å være hennes sekretær, at de to kvinnene var elskere fra 1948 frem til Mistrals død i 1957. Disse brevene, som ble publisert på spansk i 2010 og nå oversatt for første gang til engelsk, gir en dypere forståelse av hennes arbeid som poet og belyser hennes perspektiv på politikk, spesielt krig og menneskerettigheter. Korrespondansen kaster også lys over Mistrals personlige liv og korrigerer de langvarige misoppfatningene om henne som en ensom, ugift og heteroseksuell kvinne.
