Gabriela Mistral, den første latinamerikanske forfatteren som mottok Nobelprisen i litteratur, er en poet med en dypere dimensjon enn mange er klar over. Til tross for sin berømmelse i Latin-Amerika og Europa, forblir hun relativt ukjent i Nord-Amerika, der hennes venn og landsmann, Pablo Neruda, ofte overskygger henne. Mistral har vært feilaktig stemplet som en 'diktnerinne' som skriver for og om barn, noe som ikke fullt ut fanger essensen av hennes arbeid. Hennes poesi er preget av dybde, mørke og en intens følelse av sorg og lengsel. Gjennom hennes beskrivelse av den chilenske landskap og den sterke musikken i hennes "Runde danser," samt den visionære prakten i "Hymner til Amerika," utforsker hun livets mest komplekse følelser. I løpet av sitt liv ga Mistral ut fire bøker: "Desolation," "Tenderness," "Clearcut," og "Winepress." Disse verkene er samlet i den 'Komplette' Nobel-utgaven utgitt i Madrid. Hennes siste bok, "Poem of Chile," etterlot et varig inntrykk av hennes rike og varierte litterære arv.
