Boken "Conscience: Phenomena and Theories" ble først utgitt på tysk i 1925 som en avhandling av Hendrik G. Stoker, med tittelen "Das Gewissen: Erscheinungsformen und Theorien". Den fikk stor anerkjennelse fra datidens filosofer, inkludert Stokers veileder Max Scheler, Martin Heidegger og Herbert Spielberg, og betraktes som en av de mest omfattende filosofiske behandlingene av samvittighet, samt et viktig bidrag til den fenomenologiske tradisjonen. I sin studie gir Stoker en detaljert historisk oversikt over begrepet samvittighet fra antikken, gjennom middelalderen, og opp til mer moderne tenkere som Schopenhauer, Nietzsche, Freud og kardinal Newman. Stoker analyserer ikke bare samvittighetens konsepter innen akademisk teori, men også ulike teorier om samvittighet. Verket inneholder innsiktsfulle diskusjoner om problemstillinger relatert til opprinnelsen, påliteligheten og gyldigheten av samvittighet, med særlig fokus på de moralske, åndelige og filosofiske aspektene.
