De siste tiårene har teoriene om emergens og nedadgående årsakslæring fått økende popularitet som konseptuelle verktøy innen vitenskap og filosofi. Disse teoriene brukes for å forklare den komplekse naturen og karakteren av global organisering som observeres i ulike biologiske fenomener, fra organiseringen av individuelle celler til økologiske systemer. Emergensteorien anerkjenner eksistensen av lagdelte systemer, hvor hvert nivå resulterer fra fremveksten av nye, interagerende kvaliteter. En dypere analyse av emergentisme avdekker imidlertid flere filosofiske utfordringer knyttet til denne teorien. I boken 'Emergence' gir Mariusz Tabaczek en grundig gjennomgang av disse problemene og presenterer et konstruktivt forslag til en ny metafysisk grunnvoll for både den klassiske nedadgående årsakslæringen og de nyere dynamiske dybdekontoene av emergens teori, som er utviklet av Terrence Deacon. Tabaczek utforsker måter å forankre begge teoretiske modeller av emergentisme i klassisk filosofi, og bidrar dermed til en dypere forståelse av disse komplekse fenomenene.
