Gregory den Store, biskop av Roma fra 590 til 604, er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i kristendommens historie. Hans teologiske verker har satt sitt preg på middelalderske kristne holdninger til mystikk, exegese og helgeners rolle i kirkelivet. Gregorys omfattende administrative virksomhet innen både kirkelige og sivile forhold i Roma bidro sterkt til å legge grunnlaget for det middelalderske pavedømmet. Han administrerte misfornøyde geistlige, forhandlet med barbariske herskere og hadde ansvaret for forvaltningen av store eiendommer som sysselsatte tusenvis av arbeidere. Forskere har ofte vært forundret over de to sidene ved Gregory – den monastiske teologen og den kalkulerende administratoren. George E. Demacopoulos' studie er den første som fremmer argumentet om at det er en klar sammenheng mellom pavens tanker og handlinger. Ved å utforske unike aspekter av Gregorys asketiske teologi, der toppunktet for kristen perfeksjon sees i lys av tjeneste for andre, gir dette verket en dypere forståelse av hans innflytelse.
