Gregory den Store, biskop av Roma fra 590 til 604, er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i kristendommens historie. Hans teologiske verk har vært med på å forme middelalderske kristne holdninger til mystikk, skrifttolkning og helgenenes rolle i kirken. Gregorys omfattende administrative virksomhet, både innenfor kirken og i sivile anliggender i Roma, bidro til å muliggjøre dannelsen av det middelalderske pavevervet. Han tok tak i utilfredse prester, forhandlet med barbariske herskere og overvåket driften av store eiendommer som sysselsatte tusenvis av arbeidere. Forskere har ofte vært forundret over de to sidene ved Gregory – den monastiske teologen og den beregnende administratoren. George E. Demacopoulos' studie representerer den første betydelige analysen som argumenterer for en klar forbindelse mellom pavens tanker og hans handlinger. Ved å utforske unike aspekter av Gregorys asketiske teologi, hvor den høyeste formen for kristen perfeksjon forstås gjennom tjeneste for andre, gir Demacopoulos et dyptgående blikk på denne komplekse figuren.
