Boken "Pastoral Quechua" tar for seg hvordan katolske prester og misjonærer i Peru etter erobringen systematisk forsøkte å «inkarnere» kristendommen i Quechua, et stort språk- og dialektsystem som ble talt av de folkerike Andes-befolkningene som tidligere var samlet under Inkariket. Gjennom å standardisere og pålegge en felles skriftlig norm, basert på en variant av Quechua fra den tidligere inkahovedstaden Cuzco, bidro misjonæroversetterne til oversettelser av fromme, cateketiske og liturgiske tekster for daglig bruk i menigheter. De representerte dermed frontlinjen i den spanske kolonialiseringen av Andes. De kristne pastorale tekstene på Quechua er viktige vitnesbyrd om koloniale interaksjoner og maktforhold. Durston undersøker de brede historiske kontekstene for kristen skriving på Quechua samt hvordan andinske religiøse bilder og motiver ble brukt av de spanske oversetterne til å skape en synkretisk kristen-andinsk ikonografi av Gud, Kristus og Maria.
