Nicholas Boyles nyeste verk tar utgangspunkt i en observasjon fra teologen og middelalderforskeren Pater Marie-Dominique Chenu, O.P., om at Bibelen bør betraktes som en guddommelig vei mellom menneskelig kultur og guddommelig sannhet. Men hvor langt kan vi si at Bibelen er 'litteratur'? Chenu har uten tvil rett i at Gud åpenbares i Skriften ikke gjennom et system av ideer, men gjennom en levende historisk fortelling om mennesker og steder. Samtidig er Bibelen også en hellig bok. I sin utforskning av dette sentrale dilemmaet viser Boyle hvordan bibelsk forskning og litteraturkritikk må samarbeide i den for det meste forsømte oppgaven med å integrere teologi og moderne sekulær kultur. Boyle undersøker to tankelinjer. I den første serien av essays diskuterer han en rekke forfattere, primært filosofer og teologer, som har behandlet Bibelen som litteratur som et middel for å forene det hellige og det sekulære. I den andre serien beveger Boyle seg mot temaet litteratur som Bibel, med hensikt å søke en katolsk tilnærming.
