Ingen omfattende historie om den filosofiske dialogen har blitt publisert siden Rudolf Hirzels to-binds studie fra 1895. I 'The Philosophical Dialogue: A Poetics and a Hermeneutics' tar Vittorio Hösle for seg utviklingen av sjangeren fra Platons tid frem til arbeidet til Iris Murdoch og Paul Feyerabend på slutten av det tjuende århundre. Hösle presenterer en taksonomi og en doktrine av kategorier for denne komplekse litterære sjangeren, med fokus på de poetiske lovene som strukturerer sjangeren, og utvikler hermeneutiske regler for korrekt tolkning. Boken åpner med en innledning som bruker kategoriene subjektivitet og intersubjektivitet for å klassifisere filosofiens uttrykksformer. Hösles verk er strukturert etter den klassiske triaden av produksjon, indre struktur og mottakelse av den litterære dialogen. For å forklare hva som menes med 'filosofisk dialog,' tar Hösle først for seg de spesifikke trekkene ved filosofisk dialog i kontrast til andre litterære former.
