William Ockham er uten tvil en av de mest omtalte og misforståtte filosofene fra senmiddelalderen. Anklaget av John Lutterell, den tidligere kansleren ved Oxford universitet, for å undervise i kjetterske doktriner, ble Ockham innkalt til Avignon av pave Johannes XXII og levde deretter under beskyttelse av Ludvig av Bayern. Sammen med Aquinas og Scotus regnes han fortsatt blant de tre største filosofene fra denne epoken. Denne betydningsfulle boken, som er delt opp i to bind, gir en klar og konsis fremstilling av Ockhams filosofiske standpunkter, inkludert hans ontologi, logikk, epistemologi og naturfilosofi, samt de argumentene som støtter disse posisjonene. Boken viser videre hvordan Ockhams teologiske uenigheter med sine mest anerkjente forgjengere er en logisk konsekvens av underliggende filosofiske forskjeller. Ifølge Marilyn McCord Adams fremstår Ockham som en fransiskansk aristoteliker, mye mer filosofisk og religiøst konservativ enn hva man ofte antar.
