Mark Amodios bok "Writing the Oral Tradition" belyser hvordan den muntlige tradisjonen har påvirket den skrevne folkeversdiktingen i England fra det femte til det femtende århundre. Hovedmålet med boken er å utforske hvordan en levende tradisjon, artikulert av pre-litterære sangere gjennom offentlig framføring, fant sitt uttrykk gjennom skrivingen til private, litterære forfattere. Amodio påpeker at den uttrykksfulle økonomien i oral poesi overlever i skrevne tekster, da både litteraritet og oralitet var sammenvevde kulturelle krefter, snarere enn konkurrerende. Etter å ha undersøkt bakgrunnen for den middelalderske orallitterære matrisen, utvikler "Writing the Oral Tradition" en modell for ikke-prestasjonell oral poesi, som utgjør en sentral og kanskje definerende komponent av gammelengelsk folkevers. Etter den normanniske erobringen mistet oral poesi sin sentrale posisjon og ble bare én av mange måter å uttrykke poesi på. Amodio utfordrer mange forskeres syn på at oral poesi forsvant, og argumenterer for at den faktisk overlevde godt inn i middelalderen.