Mange kjenner igjen bildet av en figur i bukser av skinn med en fjærhodepryd og forbinder dette umiddelbart med 'indianer'. Mye av kunsten skapt av ikke-innfødte kunstnere har imidlertid reflektert en begrenset og ensidig oppfatning. I boken 'American Indians in British Art, 1700-1840' utforsker Stephanie Pratt for første gang en kunstnerisk tradisjon som unngikk forenklinger, og i stedet fremstilte urfolkene på en overraskende kompleks måte. I løpet av det attende århundre inngikk britene allianser med indianske stammer for å motarbeide den amerikanske kolonirevolusjonen. Som et resultat skapte britiske kunstnere et stort antall verk med fokus på amerikanske indianere. Selv om disse verkene ofte framstilte subjektene som enten edle eller usle «villmenn», viste de også indianerne som aktive deltakere i datidens samfunn. Pratt setter kunstverkene inn i en historisk kontekst og skildrer en utvikling bort fra abstraksjon, der indianere ble betraktet som symboler snarere enn faktiske mennesker, til representasjonskunst som portretterte indianerne som dynamiske individer.
