Romantikkromanen har en merkelig posisjon som den mest populære, men minst respekterte litterære sjangeren. Til tross for at den jevnlig dominerer både bokhandlere og bestselgerlister, blir sjangeren ofte avvist av den kritiske eliten. Forskere har hevdet at romantikkromaner bidrar til å skape underdanige lesere, hovedsakelig kvinner, ved å begrense hovedpersonene til fortellinger som overser temaer utover kjærlighet og ekteskap. Pamela Regis utfordrer disse kritiske studiene ved å påpeke at de ikke tar hensyn til lesernes personlige valg, og at de unnlater å gi en reell definisjon av romantikkromanene eller drøfte sjangerens natur og omfang. Hun presenterer et motargument som fremhever at romantikkromanen ikke undertrykker kvinner, men tvert imot handler om å feire frihet og glede. Regis tilbyr en definisjon som gir kritikere et utvidet vokabular for å diskutere en sjanger som er både klassisk og moderne, sexy og underholdende. Hun argumenterer for at den populære romantikkromanen er et verker av litteratur.
