I boken "A Traveling Homeland" utfordrer Daniel Boyarin den tradisjonelle forståelsen av diaspora, et begrep som ofte er preget av melankoli og tap. Boyarin påpeker at diaspora ikke nødvendigvis krever en delt hjemland eller en traumatisk separasjon. I stedet kan det ses som en manifestasjon av kulturell hybridihet og et analytisk verktøy. Gjennom sitt arbeid argumenterer han for at jøder tar med seg sitt hjemland i diaspora, representert gjennom tekstlige og tolkende fellesskap som er bygget rundt studiet av Talmud. For Boyarin fungerer den babylonske Talmud som et diasporiskt manifest, et sentralt tekst som former og definerer praksisene som utgjør jødisk diasporisk identitet. Videre undersøker Boyarin hvordan den babylonske Talmud forestiller seg sitt eget fellesskap og opplevelse av hjemland, samt hvordan talmudiske kommentarer fra middelalderen bidrar til dette perspektivet.
