I denne grundige studien av de gjensidige forholdene mellom religion, politikk, lov og litteratur, presenterer Debora Shuger en dyptgående ny historie om tidlig moderne engelsk sensur. Denne historien er relevant også i dagens samfunn, da den tar opp viktige temaer som retorikken til ideologisk ekstremisme, bruken av injurier for å ødelegge politiske motstandere, samt hvordan lov er forankret i teologisk etikk. Shuger belyser den skjøre tilstanden av offentlige rom. Gjennom å stille spørsmålet om hvorfor ingen før midten av 1640-tallet hevdet at ytringsfrihet eller trykkefrihet var avgjørende, undersøker "Censorship and Cultural Sensibility" de tekstene som Tudor-Stuart-sensuren rettet sitt største fokus mot. Det som ble avslørt var at målet ikke var prinsipielt uenige stemmer, men snarere injurier, konspiratoriske fantasier og hatefulle ytringer. Boken utforsker de lovene som forsøkte å undertrykke slike ytringer, de kulturelle verdiene som støttet opp om denne reguleringen, og til slutt det helt forskjellige rammeverket av antakelser som gradvis fikk sensuren til å fremstå som illegitim. Nær sagt all substansiv lovgivning knyttet til språk blir omtalt.
